Fint hvis du klarer å lese denne historien og ikke bli med ego som kanskje prøver å fortelle deg at det ikke handler om deg. Vi anbefaler deg å kjenne etter. Hvor i ditt liv kan du kjenne deg igjen at dette skjer med deg?
Er det når du snekrer, når du leser bok eller hører på noe, når du lager mat, når du ser på tv? Ja når er det ego hauser deg opp med tanker og følelser som ikke ganger deg og prøver å dra deg vekk fra det du hadde lyst til?
Vi føler oss veldig heldige som fikk lov til å legge ut denne fra ei som tar kurs hos oss. Tusen tusen takk Anne. Og har du også lyst til å ta tilbake kontrollen, slik at du får til det du ønsker deg, så ta gjerne kontakt med oss for en uforpliktende prat.
En fortelling om Ego
Det er lenge siden jeg har strikket, selv om jeg liker det veldig godt. Årsaken er at jeg blir overivrig og ikke tar pauser. Jeg stopper ikke før jeg har strikket på meg vonde hender, stive skuldre og såre øyne. Eller at det er blitt så seint at jeg MÅ legge meg.
Men nå som jeg har fått øynene opp for ego, så ser jeg at det er ego som har drevet meg så hardt, og nå har jeg lyst til å utfordre ego. Så jeg går i gang med et nytt strikkeprosjekt. Gjør prosjektet lite for at det skal bli kos. En hals skal jeg strikke! Finner et fint mønster med fletting (som jeg har lyst til å lære meg), kjøper garn og går i gang.
Men så var det fargen; er den litt mye advent? Er den fargen egentlig noe fin? Passer den til de jakkene jeg har? Liker jeg den fargen? Minner den litt for mye om en ikke så fin strikkejakke som min mor har? Er den ikke litt mørk? Skulle jeg ikke hatt noe lysere og gladere nå som det er vår?
Ego har begynt å krangle på fargen og mener at jeg skal dra tilbake til butikken i byen (et prosjekt i seg selv) for å bytte det til en annen farge som vil være enda finere. Jeg vurderer det selvsagt før jeg finner ut at det er ego som er på ferde: Perfeksjonistego som skal strikke VERDENS FINESTE hals i VERDENS MEST OPTIMALE FARGE!
Etter at jeg har avslørt ego, slår jeg meg til ro med at fargen er fin, og begynner på prosjektet.
Så forstår jeg at mønsteret er veldig fint, men altfor komplisert for meg. Men i stedet for å kjenne på håpløshet og at jeg vil gi opp hele prosjektet, så finner jeg ut at jeg kan strikke en hals som er enklere.
Så jeg finner en ny oppskrift og lager min egen variant med flettemønster. Og ego som alltid før har vært der og kritisert meg og tvilt i prosessen (det blir sikkert ikke noe bra, det blir sikkert ikke fint, halsen blir nok ikke riktig størrelse, den blir nok for vid og mønsteret er ikke så fint allikevel), det var borte!
I stedet stoppet jeg opp og var fornøyd med at jeg hadde lært meg flettemønster - og jeg så at halsen blir kjempefin! Så denne gangen støttet jeg meg selv i stedet for å sabotere - for en deilig følelse!
Men selv om jeg brukte alarmen på mobilen for å få pause, ble jeg overtatt av ego som ikke ville legge fra seg strikketøyet (bare litt til, nå er du så godt i gang, du trenger ikke pause ennå).
Så i dag er det null strikking, og i morgen er det 25 minutter. Maks.
Anne
Comments