Svaret er nei, men de fleste av oss har opplevd helt fra vi var små at svaret egentlig mange ganger heller mot ja. Mange av oss har jo kjent det skikkelig fysisk på kroppen at visse ting, selvom de er koselige, så blir det slitsomt etterpå. Så hva er det som gjør at det føles slik?
Les denne herlige ego historien under her hvor Anne begynte å se og kjenne at det begynte å bli veldig rart etterhvert måten hun gjorde ting på. Men heldigvis klarte hun mer og mer å se bakenfor det som skjedde ved hjelp av en urgammel evne vi alle har i oss. Men for veldig mange så ligger denne evnen støvbelagt under lag på lag med tanker, følelser, uro, mønster, strategier og annet som gjør at enn ikke ser, kjenner eller forstår at det faktisk går ann å skape balanse i livet, uten at det ene eller andre tapper deg mer eller mindre for energi.
Men for å få til det så må du ta fra ego kontrollen. For ego elsker ubalanse, men det gjør jo ikke du. Ego elsker å skape usikkerhet, dårlig samvittighet og kaos, men det er jo ting du ikke liker å ha i livet ditt. De fleste ønsker seg ro, nytelse og føle mestring og det gjør du best alene. Uten ego.
Kjenner du at det resonnerer med deg det som settes ord på her, så ta gjerne en prat med oss for hvordan du også kan få til å se bakenfor det som skjer med deg og rundt deg. Det er ikke vanskelig. Det krever bare et spesielt perspektiv som kommer når følelser som ikke ganger deg forløses og endres til kraft og energi
Jeg trenger alenetid for å lade batteriene. Sånn har det alltid vært. Men selv om jeg vet innerst inne at det er sånn jeg er, så har jeg likevel ikke prioritert alenetid. Er ikke det rart? Jeg vet hva som er best for akkurat meg, men likevel unnlater jeg å gjøre det. Kanskje er det ikke så rart når jeg sjekker ut hva egoet mitt forteller meg.
For egoet mitt synes det er en utrolig kjip egenskap og at jeg heller skulle vært en som får masse energi av å være sammen med andre. Ego har laget en rangering der det å være sosial er MYE bedre enn å søke innover. Det er ikke bare snakk om en første- og andreplass. Neida, det er sånn at mens det utadvendte er på soleklar førsteplass, så er det introverte, rare greiene på 100. plass og skikkelig bånn i bøtta, ifølge ego.
Så jeg har - uten å være det bevisst - lytta til ego og droppet pausene. Og hva skjer? Jeg blir veldig trøtt og utmatta fordi jeg er skrudd sammen sånn at det å være sosial gir meg energi en stund, men så må jeg lade batteriene, og da trenger jeg å trekke meg tilbake. Og når jeg gjør det, så er det som å komme fram til en oase etter mange timer ute i en ørken.
Å være for meg selv er rett og slett nærende - og helt nødvendig for at jeg skal ha energi og fungere sammen med andre. Og jeg vet nå at det ego forteller meg ikke er sant. Ego tror det er enten-eller: ENTEN full fres og mest mulig samvær med andre, ELLER tilbaketrekking, isolasjon og stillstand. Men ego tar feil, for det kan være begge deler!
Det sosiale og alenetid kan gå hånd i hånd og utfylle hverandre. Som natt og dag, flo og fjære, hverdag og helg, fiskegrateng og lørdagsgodt, popkonsert og fisketur! Og i den miksen med å søke innover og utover - som en bølge - finnes faktisk balansen jeg trenger.
Så i stedet for å skvalpe mellom ytterpunktene som en båt i høy sjø, og prøve å lande permanent i noe som tilsvarer full fres i den ene enden av skalaen eller stillstand i den motsatte enden av skalaen, så kan jeg omfavne begge! Jeg kan rett og slett navigere meg til et liv med fulle batterier.
Nå er det virkelig liv i sikte! Herregud som jeg gleder meg!
Comments